Hodepine



Hodepine og smerter.

Som nakkeskadet vet du hva det vil si å ha hodepine. Alle reagerer forskjellig på slike typer smerter. Det finnes ingen fasit på hva som er "riktig" hodepine. Noen kan bli irriterte, andre likegyldig og deprimerte, andre igjen utmattet og redde. Noen hodepiner er pulserende slik at man unngår en enhver bevegelse med hodet. Andre kan virke dype og murrende, som er typisk for muskel -og skjellett lidelser. En direkte irritasjon av nerven vil resultere i en skarp, stikkende smerte. Noen føler en intens smerte bak øynene og andre igjen føler en trang klemme rundt pannen.

Det er viktig at du som nakkeskadd kjenner på smerten du føler. Forsøk å sette ord på smertene du opplever når du har hodepine. Det er viktig for deg som er skadet å selv kunne beskrive din egen tilstand, slik vil du få større innsikt i egen helse. Samtidig vil det gi behandleren din større forståelse for problemet ditt og dine behov.

Skadet i nakken, hvorfor sitter da smerten i hodet?
Dette er ett fenomen som kalles overført smerte eller referert smerte. Det betyr at hjernen føler smerten ett annet sted enn der den egentlig kommer fra.

For eksempel nerven fra bakhodet som går ned mellom første og andre nakkevirvel. Oppstår det feil mellom disse to virvlene, kan hjernen tro at smerten kommer fra bakhodet. Dette er en type hodepine.

En annen form for hodepine bygger på samme mekanisme.Da har det fastlåste nakkeleddet skapt så mye irritasjon at musklaturen blir overforsynt med nerveimpulser. Musklen blir så stram at deler av den kramper seg.

En tredje form for nakkehodepine skjer fordi nervene i nakken blir overstimulert. Feilmekanikken i nakken øker spenningen i nervesystemets senter som styrer den ufrivillige delen av nervesystemet, blandt annet den delen som styrer blodårenes funksjon. Pga dette blir blodforsyningen til nakken forstyrret. Så snart nervespenningsterskelen for dette er nådd kan dette resultere i svimmelhet, migrene, ansiktssmerter, hørselproblemer og synsforstyrrelser.



Behandling av hodepine krever egeninnsats; viten, bevegelse, trivsel og tilstedeværelse.